Alice A. Bailey ble født 1880 i en overklasse familie i Manchester. Hun ble oppdratt under meget streng disiplin, noe som kjennetegnet barns hverdag i den engelske overklassen på den tiden. Begge foreldrene døde før hun fylte ni år og hun ble oppdratt av en rekke guvernanter og tanter. Dette var en ulykkelig periode i hennes liv og hun prøvde å begå selvmord flere ganger.
Da Alice A. Bailey var femten år gammel kom en fremmed mann inn i huset en gang da resten av familien var i kirken. Han fortalte henne at det var planlagt viktige oppgaver for henne, men før hun kunne ta fatt på disse måtte hun forandre seg betydelig. Hun måtte slutte å være så usympatisk og ubehagelig og utvikle større selvkontroll. Det var en meget kort samtale. Etter at hun hadde kommet seg fra sjokket ble hun først redd. Så kom en følelse av selvtilfredshet, hun følte at hun var spesiell og utvalgt til en viktig oppgave. Likevel besluttet hun seg for å bli hyggeligere.
I en alder av 22 år var Alice A. Bailey blitt en dypt religiøs person innenfor de rammene som gjaldt i det kirkesamfunnet hun hadde vokst opp i. Hun bestemte seg for å bli vekkelsespredikant i en frivillig organisasjon tilknyttet det britiske militæret.
Denne perioden med misjonering begynte i Irland og endte i India seks år senere, hvor hun fikk et totalt psykisk sammenbrudd. Gjennom dette arbeidet fikk hun for første gang virkelig kontakt med mennesker utenfor sin egen klasse. I India forelsket hun seg i en menig soldat. Dette medførte problemer da ekteskap mellom personer av ulik klasse ikke ble ansett for å være passende, og spesielt ikke for en ung overklassedame som arbeidet med misjonering. Hun hadde fortsatt kontakt med mannen som hadde besøkt henne første gang da hun var femten år gammel. Han hadde forsikret henne om at planene stod ved lag og at hennes livsverk ville starte når tiden var moden, men på en måte hun ikke ville kunne forutse. Han tilbød ingen løsning på hennes personlige problem og fortalte henne ikke hva hun skulle gjøre.
Tilbake til England og restituert etter det psykiske sammenbruddet, giftet hun seg med soldaten hun hadde forelsket seg i. Mannen hennes fikk utdannelse slik at han kunne få stilling som prest i USA. De flyttet dit og hun begynte på sin tilværelse som prestekone. Deres ekteskap gikk etter hvert heller dårlig. De skilte lag og hun satt igjen med tre barn å forsørge. Hun var da trettifire år. For å kunne forsørge sine barn tok hun jobb på en fabrikk som ufaglært pakker. Det var på denne tiden at hun kom i kontakt med teosofien og dette innledet en periode med intense studier. Hun leste til og med samtidig som hun skrellet potetene! Fra barnsben av var hun vant til alltid å ha noe å gjøre, hun kunne rett og slett ikke sitte stille uten å gjøre noe. På denne tid fikk hun undervisning av, blant andre studenter av H. P. Blavatsky. Senere startet hun også selv å undervise i teosofi.
For å lære mer om teosofien flyttet hun til Teosofisk Samfunns hovedkvarter i Krotona i Hollywood, California. Her oppdaget hun at det var forskjell på liv og lære. Hun syntes ikke at de teosofiske idealer om brorskap ble etterlevd i praksis. Administrasjonen var reaksjonær og gammeldags og samfunnet ble mer og mer innelukket. Det var, for eksempel, ikke tillatt for medlemmene i Teosofisk Samfunn å være medlemmer av andre organisasjoner. Det var her, på Krotona, at hun oppdaget hvem den mystiske besøkende var som hadde vist seg for henne så mange ganger. Hun så et portrett av ham og identifiserte ham som en av de oppstegne mesterne, K.H. Da hun gjorde kjent at han også var hennes personlige mester, ble dette ikke tatt vel imot i Teosofisk Samfunn.
Da hun var 39 år, skilte hun seg og forlovet seg med Foster Bailey, som også arbeidet i det Teosofiske Samfunn i Krotona. To år senere ble de tvunget til å forlate samfunnet som følge av interne stridigheter i Teosofisk Samfunn. På denne tiden hadde Alice Bailey begynt på det som skulle bli hennes livsverk. Hun var blitt kontaktet av en annen Mester, kalt Tibetaneren, som ba henne om å skrive bøker etter hans diktat. Hun avslo først fordi hun ikke ville være noe medium eller automatisk skriver, men han beroliget henne med at oppgaven ikke involverte noe tap av hennes egen, frie vilje. Hun forsøkte seg i en måned og besluttet så, i samsvar med sin egen Mesters råd, å forsette. Dette arbeidet skulle ta tretti år, og resultatet ble totalt 24 bøker. I denne perioden var Foster Bailey til stor støtte for henne. Med hans hjelp opprettet hun en studiegruppe, så en meditasjonsklasse, og til slutt en skole. Over tid utviklet aktivitetene seg videre. Alice A. Bailey forlot sin fysiske kropp 30 år etter at samarbeidet med Tibetaneren startet.
Alica A. Baileys liv kan ses på som en livslang læringsprosess. I hennes tidlige år måtte hun lære seg å greie seg uten sine foreldres tilstedeværelse og omsorg. Senere i livet kom hun stadig i situasjoner der hun måtte gi avkall på ting. For eksempel gikk hun fra et overklasseliv i England til å være en enslig mor med to barn og en jobb som pakker i en fabrikk.
Gjennom alle disse forandringer levde hun sitt liv med viljestyrke og disiplin, urokkelig i sin tro på det guddommelige.
Arbeidet som Alice A. Bailey startet har fortsatt gjennom organisasjonen Lucis Trust (oversatt: lysets stiftelse) som har hovedkvarter i New York, London og Geneve. Hvis noe skal fremheves spesielt med organisasjonen Lucis Trust så må det være at det gjennom disse årene ikke har forekommet noen intern splittelse eller sterke personlige motsetninger. Organisasjonen består intakt og arbeidet fortsetter med dedikerte medarbeidere, like effektivt i dag som før.
Hovedaktivitetene til Lucis Trust kan deles inn i tre hovedområder:
- World Goodwill, som arbeider for å bedre mellommenneskelige relasjoner
- Triangles som er et meditasjonsnettverk som gjør daglig arbeid til planetens beste
- Arcane School som tilbyr undervisning i den evige visdomslære
World Goodwill arbeider for å fremme god vilje blant mennesker ved å benytte tankens kraft som et redskap i et verdensomspennende nettverk av meditatører.
I dag eksisterer det uavhengige grupper i mange land som støtter arbeidet til World Goodwill. Organisasjonsformen med tre sentrale hovedkvarter og selvstendige organisasjoner med støttespillere som arbeider selvstendig og på eget ansvar, har vist seg å være meget robust. På den måte er den sentrale organisasjon i liten grad påvirket av de lokale gruppenes aktiviteter.
Triangles er i dag representert i de fleste land i verden. Nettverket består av dedikerte medarbeidere som i en kort meditasjon daglig kobler seg opp til det globale meditasjonsnettverket. Formålet er å påvirke planeten alt liv positivt gjennom distribusjon av lys, kjærlighet og god vilje. Gjennom disse energistrømmer, ladet med god vilje, påvirkes planetens eteriske legeme.
Arcane School er en korrespondanseskole for aspiranter. Skolen går over flere år og forutsetter at en ser på oppgaven som et levesett, og ikke som et isolert studie. Studiene krever meditasjon og dyp ettertanke.
Materialet etter Alice Bailey har også ført til at det har blitt opprettet en lang rekke grupper som arbeider videre med å undervise og videreutvikle enkeltområder innen felt som Esoterisk Astrologi, Esoterisk Healing osv.
Gjennom samarbeidet med Tibetaneren, en mester på høyt nivå, får vi en unik innsikt i hvilken agenda som gjelder på den indre siden og kan derved få et nytt perspektiv på livet, slik det fortoner seg på det ytre planet. I det daglige liv er det lett å falle i den fellen at fysiske problem alltid må løses på det fysiske plan, uten å se på årsakssammenhengen. Det ytre gjenspeiler alltid det indre. Gjennom esoteriske studier kan vi lære oss til å endre det ytre ved å foreta energetiske justeringer.
Tibetaneren og Alice A. Bailey gjorde et materiale tilgjengelig som inspirerer oss til å ta ansvar samtidig som det åpner for store muligheter for esoteriske studier. Tibetaneren selv fremholder tre bøker som de viktigste for en disippel:
- Yoga Sutras av Patanjali
- Bhagavad Gita
- Det nye testamentet
Dette viser at sannhet finnes i ulike religioner, og at de forskjellige religioner utfyller hverandre. Utfordringen er å kunne se bak ordets dagligdagse betydning, oppfatte den symbolske indre betydningen og den dypere meningen bak. Dette gjelder ikke bare i bøker, men for livet som helhet. Som en Mester anbefaler ikke Tibetaneren kun egne arbeider, men viser veien, også gjennom andres materiale. En Mester er forbi personlighetsstadiet og har hele menneskeheten og alt liv i sitt perspektiv.
Tibetaneren selv fremhever det å informere menneskeheten om Shamballa som en av sine viktigste oppgaver. Dette innebærer kunnskap om viljeaspektet. Informasjon om Sanat Kumara, også kjent som verdensherskeren, og indikasjoner om hans misjon. Konstruksjonen av Antahkarana, forbindelsen mellom det tredimensjonale og det spirituelle.
Meditasjonen som anbefales av Tibetaneren er en mentalt fokusert, dynamisk meditasjon innenfor Raja Yoga tradisjonen. Meditasjonene utføres i en komfortabel sittestilling og innebærer ingen fysisk aktivitet eller anstrengelse for kroppen. Gjennom prinsippet om at energi følger tanken styres energibruken av en intens, ensrettet konsentrasjon. Det fysiske, astrale og mentale legeme roes ned, harmoniseres og bringes i så stor grad som mulig i direkte kontakt med sjelen. Meditasjonen krever konsentrasjon og aktiv medvirkning fra start til slutt. De fleste meditasjoner avsluttes med The Great Invocation.
The Great Invocation, eller den store innvokasjon, som også er kalt en verdensbønn, blir brukt over hele verden av mennesker fra ulik bakgrunn og med forkjellig religiøs tilknytning. Den er et visualiseringsverktøy med en forenende kraft som kan bygge bro over de menneskeskapte skillelinjer. The Great Invocation brukes av et utall av enkeltindivid og grupper.