Hercules 12 arbeider

Hercules 12 arbeider beskriver menneskets oppgaver gjennom zodiakkens 12 stjernetegn. Formålet med denne korte presentasjonen er å antyde de muligheter og utfordringer som kan føre til en personlig og sjelelig utvikling. Denne tekst er en kort oppsummering av Hercules 12 arbeider sett i lys av individets spirituelle utvikling. Hercules 12 arbeider må leses slik at det Hercules møter av utfordringer er ulike aspekter av ham selv. Tolkningene bygger på ”The Labours of Hercules” av Alice A. Bailey og ”Symphony of the Zodiac” av Torkom Saraydarian, og det anbefales å søke i disse verker for en utdypning. Det presiseres at det som er gjengitt nedenfor ikke er en fullstendig tolkning og at det ikke nødvendigvis bare er en tolkning av et arbeide.

Væren – De menneskeetende hopper

I væren skal Hercules lære å håndtere tankene, symbolisert ved de ville røde hoppene. Hestene symboliserer tanker som løper løpsk og gjør stor skade. Hercules fanger hestene, men overlater dem til sin venn Abderis. Abderis symboliserer i denne sammenhengen det lavere mentale som er en del av personligheten, mens Hercules symboliserer sjelen. Abderis klarer ikke å holde hestene og blir trampet i hjel, og Hercules må igjen fange dem. Tankene må styres fra sjelenes nivå og forsøk på at personligheten ved det lavere mentale kan holde dem fører ikke frem. Hercules mestret oppgaven, men til en høy pris.

Tyren – Oksen fra Kreta

Hercules blir sendt til Kreta får å fange den hellige Oksen og avlevere den til de enøyede sykloper i den hellige by. Oksen symboliserer de menneskelige lastene. Oksen holder til i labyrinten til Minos, eieren av oksen. Etter lang tid greier Hercules å fange oksen og rir den gjennom vannet til den hellige by der Brontes, Steropes og Arges venter. Hercules lærer i dette tegnet å bruke kreftene sine riktig i forhold til oppgaven og å behærske begjæret. Han temmer sitt begjær og tar det kontrollert gjennom vannet som symboliserer følelseslivet. Han avleverer oksen til de tre enøyde som symboliserer sjelens tre aspekter; vilje til det gode, kunnskap og kjærlighet.

Tvillingen – Hesperides gyldne epler

Hercules skal hente de gyldne eplene til Hesperides. Eplene voktes av tre jomfruer som passes på av en drage med hundre hoder som vokter dem alle. Hercules bruker lang tid på å finne frem. Neserus søker å hjelpe ham, men Hercules hører ikke hans vare stemme. Slangen Antaeus sperrer veien for ham, inntil han forstår at han skal løfte slangen opp fra bakken. Lengre fremme møter han forføreren Busiris. Busiris fremstår som den rette lærer og lykkes i å trollbinde Hercules. Busiris binder Hercules til et alter. Til slutt husker Hercules Nesereus visdomsord om å finne sannheten inne i seg selv. Han frigjør seg selv og binder Busisris, den falske lærer til hans eget alter.

Lengre fremme treffer han Prometheus bundet til en stein med en gribb som spiser av leveren hans. Hercules utsetter sin egen søken for frigjøre Prometheus og lege hans sår. Ennå lengre frem, etter mye tapt tid treffer han Atlas som bærer jordens byrder på sin rygg. Igjen utsetter Hercules sin egen søken og tar byrden fra Atlas. I samme øyeblikk forsvinner byrdene både for Hercules og Atlas. Foran Hercules står Atlas og tilbyr ham eplene fra treet. De tre jomfruer tilbyr flere gyldne epler.

I dette tegnet lærer Hercules å lytte til seg selv, og at det er hans egen erfaring som vil bringe ham videre. Nesereus symboliserer sjelens hans. Ingen kan fortelle ham veien, han også må finne den selv. Eplene symboliserer visdommen som kommer til ham når han har lært at tjeneste er en av sjelens kvaliteter som må realiseres.

Krepsen - Hjorten

I dette stjernetegn får Hercules i oppdrag å fange hjorten med de gyldne hornene. Både Artemis, den skjønne, som holder til i månens gyldne sirkel og Diana, jeger for Apollo, gjør krav på hjorten. Begge prøver å avlede Hercules etter beste evne. Til slutt finner Hercules den utslitte hjorten ved et tjern. Hercules skyter en pil gjennom den ene hoven, slik at den ikke kan flykte. Hercules leverer hjorten til tempelet, men gjør selv også krav på hjorten han har jaktet på og fanget. Apollo beholder hjorten slik alle hjorter og alle menn tilhører ham. Hjorten symboliserer instinkt, intellekt og intuisjon. Artemis, som beskytter av materien gjør krav på instinktet, mens Diana gjør krav på intellektet. Apollo gjør krav på intuisjonen. Hercules lærer i dette tegnet å anvende intuisjonen. Intuisjonen er guddommelig symbolisert ved Apollo.

Løven – Den Numiske løve

Hercules får i oppdrag å drepe løven som dreper menneskene i Numia. Hercules lar sine våpen ligge hjemme og tar kun med seg sin klubbe. Lenge leter han etter løven. Når han til slutt står ovenfor den løper den vekk. Til slutt finner han løvens hule, men oppdager at den har to innganger. Hercules sperrer den ene inngangen slik at løven ikke kan flykte, og dreper løven med sine egne hender. Løvens skinn tar han som sin egen kappe. Løven symboliserer her den integrerte personligheten. Hulens to åpninger symboliserer de personlige følelser og det høyere intellekt. Hercules måtte stoppe åpningen for de personlige følelsene før han kunne få kontroll over personligheten. Den integrerte personligheten er meget sterk og fremstår som truende og underkuende. Den må styres av sjelen, her symbolisert av Hercules, og ikke undertrykkes. Hercules integrerer her sjel og personlighet. Løveskinnet, personlighetens ytre fremtoning, bæres av Hercules, sjelen.

Jomfruen – Amazonene til Hippolyte

Hippolyte er dronning blant Amazonene og Hercules får i oppdrag å hente mavebelte gitt henne av Venus. Hippolyte og Amazonene vet at Hercules kommer og bestemmer seg for å gi ham mavebeltet. Hercules i sin iver misforstår og dreper Hippolyte. På veien hjem ser han Hesione bli slukt av en sjøslange. Hercules kaster seg inn i uhyrets munn og finner Hesione som han befrir ved å skjære seg ut av magen. Hippolyte symboliserer den feminine siden av hans personlighet. Oppgaven i Løven bringes her vider til et nytt stadium. Hercules skal integrere den feminine siden av sin personlighet og ikke undertrykke denne. Hercules mislyktes, men rettet opp feilen ved å redde Hesione. Hercules lærer i dette tegnet at ikke bare sjelen er guddommelig, men også personligheten. Personligheten skal ikke undertrykkes, men behandles som en del av det guddommelige.

Vekten - Villsvinet

Oppdraget i dette tegnet er å fange et villsvin som gjør stor skade. Denne gang drar han av gårde uten andre våpen enn sin trofaste klubbe. På veien møter Hercules Pholos, en av Centaurene. Pholos har med vin som tilhører Centaurene og byr Hecules. Sammen blir de begge beruset. Centauren Cherion slutter seg etter hvert til dem. Da de andre Centaurene senere ankommer, oppstår en slåsskamp, og i forvirringen dreper Hercules sine to venner. Hercules fortsetter å lete etter villsvinet opp i høyden. Høyere og høyere må han lete. Til slutt setter han en felle for villsvinet og legger seg til å vente. Villsvinet går i fellen og Hercules temmer det. Ned fjellet går Hercules med Villsvinet holdt i bakbena som en trillebår til stor forlystelse for alle som ser på. I Vekten må Hercules lære seg balanse og at det høyere styrer det lavere. Han måtte høyt opp på fjellet for å fange villsvinet og etter å ha temmet det styrer det fra bakbena. Hercules viser her også evnen til å ta seg selv uhøytydelig. Underveis gjør Hercules feil ved at han tar av det som tilhører gruppen. Fristelsene kommer når de gjerne er minst ventet.

Skorpionen - Hydraen

I skorpionens tegn får Hercules i oppdrag å fjerne en mangehodet slange kalt Hydra som lever i en sump. Hercules finner Hydraen, men for hvert hode han kutter av vokser det to nye frem. Til slutt setter Hercules seg på kne og løfter Hydraen ut av sumpen og opp i dagslyset. Hydraen mister da sin kraft og dør sakte hen. Ett hode er udødelig, og det kutter Hercules av og legger det under en stein. Hercules lærer her at det å slåss mot ens lavere følelser på dets eget plan bare gjør problemet ennå større. To vokser frem der det før var en. Det er når han tar sine problemer opp i lyset og ser det klart at han kommer videre. Hercules dreper ikke sitt lavere jeg, symbolisert med det udødelige hode, men bringer det under kontroll. Det er dermed lagt under den daglige bevissthet og er uten kraft.

Skytten - Fuglene

I et land herjer en gruppe fugler, som gjør stor skade. Ingen har greid å fjerne. Hercules prøver først å skyte dem ned, men uten å lykkes. Til slutt, etter flere forsøk tar han to cymbaler og slår dem kraftig mot hverandre. Fuglene tåler ikke den høye, klare lyden og flykter etter hvert for aldri å komme tilbake. Fuglene her representerer de flyktige tanker. Hercules greier ikke å holde dem under kontroll før han beveger seg opp på et høyere nivå, symbolisert ved de høye klare lydene fra cymbalene.

Steinbukken – Cerberus vokteren av Hades

I underverdenen, Hades, er Promotheus fanget, lenket til en stein. En gribb spiser av hans lever og han lider en grusom skjebne. Hercules drar av gårde og dypere og dypere i materien må han senke seg ned i. Til slutt kommer han til fergemannen Charon, som tar han over til den andre side. For å få med seg Promotheus krever Hades at han må slåss uten våpen med den flerhodede vakthunden Cerberus. Hercules finner hunden og tar ham i et fast grep om det viktigste hodet og overvinner monsteret. Han finner Promotheus og setter ham fri. Promotheus symboliserer menneskeheten som Hercules må lære seg å hjelpe. Cerberus symboliserer den lavere personligheten som han mestrer ved å gripe fatt i den dominerende delen. Når man har fått orden på sitt eget liv, kan vi hjelpe andre. For å kunne hjelpe andre må vi også være beredt på å gå til egne oppofrelser.

Vannmannen – Stallen i Augea

I kongerike Augea er det en stall som kongen ikke har rengjort på lang tid. Det har brutt ut pest og ingen orker å påta seg oppgaven. Hercules ankommer og tilbyr seg å rengjøre stallen. Han blir ikke godt mottatt, og får bare en dag på å løse oppgaven. Hercules omdirigerer to elver i nærheten, slik at vannet renner gjennom stallen. Kongen innser at Hercules har løst oppgaven, men forviser ham fra sitt rike da han føler seg truet. Kongen representerer personligheten som motvillig vil rense opp tankeverden. Elvene representerer bevissthetstråden og livstråden. Disse to trådene fører til en innstrømning av energi som renser opp i det som er har akkumulert seg over tid av personligheten.

Fiskene – De røde kveget til Geryon

Hercules får i oppdrag å hente Geryons røde kveg. Først henvender Hercules seg til ildguden Helios. Etter en lang meditasjon får han et gyllent beger til hjelp. Hercules finner veien til øyen der kveget oppholder seg. For å få kontroll over kveget må han drepe en tohodet hund som vokter over kveget sammen med en gjeter. Gjeteren ber for sitt liv og blir spart. Geryon kommer etter Hercules, men blir drept av en bil som gjennomborrer hans tredelte kropp. Hercules tar med kveget til den hellige by og avleverer det hos Cyclopene. Kveget representerer de lavere følelsene og primitive lyster. Gjeteren er det som kontroller personligheten. Hunden som gjennom sine to hoder representerer det psykiske og emosjonelle blir frarøvet sin kraft, mens gjeteren, den som passer på kveget har Hercules bruk for. I en versjon reiser Hercules til den hellige by med kveget i begeret. Begeret er her det samme som den Hellige Gral.