The Rules of the Road; II

II. Upon the Road the hidden stands revealed. Each sees and knows the villainy of each. And yet there is, with that great revelation, no turning back, no spurning of each other, and no shakiness upon the Road. The Road goes forward into day.

"Upon the Road the hidden stand revealed. Each sees and knows the villainy of each."

På veien står de skjulte åpent. Disippelen kjenner seg selv på godt og ondt og kjenner gjennom seg selv og sitt arbeide også andre. Disippelen kan se alle og alle kan se ham. Disippelen kan se sine egne svakheter og styrker og de til alle andre. Det eksisterer ingen hemmeligheter i det lange løp.
En venn av meg sa en gang at alle helgener er synske, men ikke alle synske er helgener. Å møte en som er innvidd er å føle seg helt naken. Det er akkurat som om alt du har gjort og tenkt står som en åpen bok.
Menneskeheten er på vei til å bli mer synske. Dagens ytre manifestasjon i form av mobiltelefoner er et tegn på dette. Det indre og det ytre følger hverandre. Over tid vil tankelesning bli allment og ikke et sært unntak. For de mer interesserte anbefales AAB’s bok om Telepati.

"with that great revelation"

Med den store åpenbaring. Det å forstå sin egen utvikling og samtidig se den i sammenheng med andre utvikling er en åpenbaring. Alle lever vi i våre egne sykluser, som samtidig er en del av en større syklus som igjen er en del av et større system igjen. Visuelt kan det ses som hvert individ, hver sjel har sitt lille tannhjul, se det gjerne som en zodiak, hver av disse tannhjulene går rundt samtidig som gruppen, nasjonen, planeten, solsystemets zodiak også går fremover. Det går alltid fremover, noen ganger raskt og andre ganger langsomt.

"…no turning back"

Det er ingen vei tilbake.
Med denne avsløring er alt kjent og det er ikke lengre noe å skjule.

Når steget er tatt fullt ut er det ikke lengre noen misligheter eller tvil. Det er bare en vei fremover.
Som en liten digresjon kan vi si at det i det lange løp, den større syklus, ikke er noe valg. Vi kommer fra samme sted og skal alle tilbake til samme sted. Det vi har fritt valg over er hvor lang tid vi vil bruke og hvilken vei vi vil gå. Som det står i innledningen til "A Course in Miracles"; "This is a required course, only the time you take it is voluntarily".
I slutten av en runde på vei tilbake fra materie til ånd blir vi bevisst på hvor vi skal hen. Det er derfor tydeligere og tydeligere hvor veien går etter hvert som vi nærmer oss målet.

"…no spurning of each other"

Det er ingen avvisning eller avsky ift andre. På veien aksepterer vi hverandre med de svakheter vi har og den historikk vi bringer med oss. Det er derfor ingen kritikk eller misnøye ovenfor våre felles vandrere. Det er aksept og kjærlighet på det høyere plan. Ikke personlig tiltrekking, eller fascinasjon, men kjærlighet for alt og alle på et høyere plan. Vi ser hverandre som sjeler og ikke som personligheter. Ord som personlig integritet, opphavsrett og eierskap har mistet sin betydning. Vi elsker våre brødre som sjeler.

"The Road goes forward into day."

Veien går fremover frem til dagslys. Sakte men sikkert blir veien tydeligere og tydeligere. Lyset finner vi i oss selv, som sjelens lys, først kun en liten flamme, deretter vokser det sakte og sikkert frem. Vi ser mer og mer, og blir etter hvert en observatør som ingen ting er skjult for. Lyset fjerner alle illusjoner. Vi skal bli lys og bli ett med Lyset.