Vannmannen

I stedet for å ta utgangspunktet i Stenbukken skal vi ta det motsatte utgangspunkt å se Vannmannen i perspektiv av den tidsperiode vi er inne i.
Vi snakker da om den store syklus på 25.920 år, eller 2.190 pr stjernetegn. Som de fleste kjenner til har vi nå gått fra Fiskene til Vannmannen og er i
”The Age of Aquarius”.

I Taurus kjempet mennesket med dyret, eller mer bokstavelig, følelsene i seg selv. I Væren ble lammet ofret, slik det står beskrevet i bibelen,
et tegn på at han ikke lengre var styrt av dyret, eller det lavere begjær, i seg selv. I Fiskene blir disippelen klar over dualiteten,
og forbindelsen mellom de to sider i ham selv. Vi ser symbolet med de to fiskene og båndet imellom. Mennesket er både sjel og kropp.
Kristus eksemplifiserte den perfekte sjel for oss, som vi kan se beskrevet i det nye testamentet. I Vannmannen, den tidsepoke som vi nå nylig
har begynt på, skal mennesket bli en verdenstjener.
Det som skal kjennetegne mennesket ved utgangen av Vannmannens tidsalder er tjeneste uten tanke for seg selv, gruppearbeide og selvoppofrelse.

Hvis vi nå går tilbake til månedenes tegn i den årlige syklus, ser vi at vi i forrige stjernetegn Stenbukken strevde etter å nå et spirituelt høydepunkt.
I Vannmannen skal vi tilbake til det daglige livet og der bruke den kunnskap og spre det lys vi bærer med oss. Vannmannen er verdenstjeneren
som uten tanke for seg selv yter det beste han kan for fellesskapet. Vannmannen har erkjent at den eneste vei til lykken er gjennom å fortape seg selv
i tjeneste for andre. Beholder vi fokus på oss selv vil vi aldri kunne bli tilfredsstilt, vi vil hele tiden kjenne på våre egne begrensninger.
Ved å fokusere på helheten og tjeneste for alle, mister våre egne begrensninger og behov for stimulans sin mening.

Symbolet i vannmannen er en mann som heller vann ut av en krukke, som han holder horisontalt på sine skuldre.
Symbolsk ser vi at verdenstjeneren heller ut av sin krukke og gir til verden. Det han heller ut er det som slukker menns tørste.
Det er ikke snakk om fysisk tørst, heller ikke personlighetens tørst etter stadig ny stimulans, men sjelens tørst.

Vannmannen vet at han er en del av en gruppe og ikke et individ. Han vet at han er en del av alt og at han derfor må bidra med sitt.
I hans gruppebevissthet utfører han den tjeneste som hans opparbeidede erfaringer tilsier.

Verdenstjeneren setter seg ikke høyt over andre, men er ydmyk i sine handlinger for fellesskapet.

For de som har nådd langt i sin utvikling er denne tjeneste, som utføres i gruppebevissthet, en permanent bevissthetstilstand,
for oss andre er det et mål å streve mot.