III. På Veien vandrer ingen alene. Det er ikke hastverk, ingen travelhet. Og likevel er det ingen tid å miste. Hver Pilegrim, som vet dette, setter sine skritt fremover og finner seg omgitt av sine medmennesker. Noen går foran; han følger etter. Noen kommer bak; han setter tempoet. Han reiser ikke alene.
Ingen vandrer alene går til hjertet av en av våre dyptfølte frykter og gir beroligelse. Vi er kanskje ikke alltid i stand til å se våre ledsagere på Veien, kanskje fordi vi ser på feil sted, eller kanskje fordi vi er blindet av ytre former, men de er overalt rundt oss. Veien er stedet der vi begynner å finne vår gruppe av medarbeidere, den gruppen av sjeler som vi har et spesielt forhold til, gruppen som sammen skal utføre et bestemt, nødvendig arbeid. Veien er der vi innser at det finnes andre grupper som også utfører nødvendig arbeid, men som bruker teknikker og energier som ikke er passende for oss på nåværende tidspunkt. Det sies at disipler blir gjenfødt under gruppens lov – slik at arbeid som ble påbegynt av en gruppe i en tidligere rekke av liv, kan tas opp igjen og de nødvendige karmiske justeringene gjøres.
Før et vakkert objekt kan skapes, må det alltid gjøres passende forberedelser. Ideen må være tydelig visualisert i alle sine aspekter; den må gjøres tiltrekkende for det bredeste spekteret av energier som trengs for å støtte den; den må gis en passende uttrykksform. Bygninger trenger fundamenter; deres byggere trenger ferdigheter: ingen av delene kan forsømmes hvis vi skal skape sunt og solid. Vi må vurdere alt vårt arbeid, enten det er konstruksjon eller destruksjon, innenfor universets totale syklus. Det er en konstant flo og fjære av energier som spiller på denne planeten, og vi må være klare for det rette øyeblikket til å starte arbeidet vårt, enten det er på det mentale, emosjonelle eller fysiske planet. Å svømme mot strømmen er utmattende og frustrerende.
Hva er tapt tid? Kanskje det beste eksempelet er når vi tillater oss selv å drive med en aktivitet som vi vet vi har vokst fra, som vi vet er en forsterkning eller ny tilknytning til noe vi har lagt bak oss. Det finnes nok av eksempler fra bibelen og andre åndelige skrifter der det advares mot å se tilbake. Det er nødvendig å bruke tid på hvile eller avslapning når disse er en del av en passende syklus. Disse utgjør en del av vår egen flo og fjære.
Hva er tapt tid? Kanskje det beste eksempelet er når vi tillater oss selv å drive med en aktivitet som vi vet vi har vokst fra, som vi vet er en forsterkning eller ny tilknytning til noe vi har lagt bak oss. Det finnes nok av eksempler fra bibelen og andre åndelige skrifter der det advares mot å se tilbake. Det er nødvendig å bruke tid på hvile eller avslapning når disse er en del av en passende syklus. Disse utgjør en del av vår egen flo og fjære.
"Noen beveger seg foran,... noen beveger seg bak." Mulighetene for hvert menneske er forskjellige, ettersom ethvert menneskes livserfaringer og evner er forskjellige. I ett liv kan et menneskes hovedoppgave være å konsolidere gevinster oppnådd i et tidligere liv, og fremgangen kan virke liten. En annen person kan være i ferd med å tre inn i et nytt uttrykk for tjeneste som et resultat av kreativ spenning i et tidligere liv. En annen kan forberede ressursene sine for fremtidig nytte. Dominerende stråleenergier kan hjelpe en person som er innstilt på disse til å bevege seg fremover, mens en annen saktner farten. I en annen syklus vil andre stråleenergier endre situasjonen igjen.
Veien gjenspeiler Hierarkiets kjede, som strekker seg fra de laveste menneskelige aktiviteter til de høyeste åndelige initiativer. Det finnes ingen gap, ingen manglende ledd. Det sies at "alle Liv på eller innenfor auraen til den planetariske Logos og Hans manifesterte Legeme, Jorden, har vært, er eller vil i fremtiden være menneskelige vesener, og derved etablere og demonstrere sin fortidige, nåtidige eller fremtidige identitet med menneskeheten, det fjerde riket i naturen." En av våre oppgaver som pilegrimer på Veien er å etablere vår egen posisjon og vårt neste skritt fremover.