Regel V

"En krukke med ild, for å varme sine medmennesker." Hvordan varmer vi mennesker? Vi kan holde flammende taler som oppildner dem med lidenskap til å gjøre noe, men er det dette som antydes? Så hva kan denne krukken med ild være? Tanken om et reservoar eller et indre lager er nærliggende. Dette lageret består av inspirasjon fra høyere nivåer. Det er tre måter energi overføres på; stråling, ledning og konveksjon (varmestrømning). Solen er det åpenbare eksempelet på stråling, hvor energien passerer gjennom et tilsynelatende tomt rom for å varme oss; på samme måte stråler sjelen, som en refleksjon av ånden i oss, og varmer våre medreisende. Ledning er overføring av energi gjennom et medium som ikke sirkulerer. Et eksempel her kan være overføringen av energi gjennom en samordnet gruppe ved fullmånetider. Vi er alle kjent med konveksjon i form av panelovner i husene våre. Her overføres energien til luftmolekyler som sirkulerer og sprer energien. Disipler fungerer også på samme måte; de tar for eksempel energien fra fullmåne-samordningen og sprer deretter denne energien gjennom tjeneste. Glede er en sjelskarakteristikk og reflekteres i lykke. Glede er utvilsomt en del av krukken med ild.

 

"En lampe, til å kaste sine stråler på hans hjerte og vise hans medmennesker arten av hans skjulte liv." Dette er måten det skjulte åpenbares på; pilegrimen tillater og bidrar til en fullstendig blottleggelse av alle egenskapene som bringes med til Stien – det gode og det dårlige, det utviklede og det som hittil er uutviklet, styrkene og svakhetene. Hver av oss har visse stråleenergier som betinger våre ulike legemer; disse gir visse muligheter for tjeneste, men vil også indikere at visse arbeidslinjer ikke er for oss. En sann bevissthet om de tilgjengelige energiene gjør det mulig for grupper å komme sammen og utføre nyttig arbeid i tjeneste. Aspiranten blir en lampe og lyser opp veien for andre. Bare på denne måten kan lyset på innsiden fures til en flamme og brukes til å lyse opp aspirantens egen sti. Lampen sender ut stråler av mentalt og åndelig lys for å belyse hele menneskeheten, og er derfor en kanal for verdenssjelen.

 

"En pung med gull, som han ikke strør utover Veien, men deler med andre." Vårt ansvar dekker alle energier vi kommer i kontakt med, inkludert en av de mest konkrete – penger. Å strø dem utover betyr at vi ikke ser på den fullstendige kjeden av energidistribusjon; vi kvitter oss bare med det vi har. Å strø dem utover betyr at selv om noe av pengeenergien kan ende opp med å bistå i nyttig tjeneste, vil noe helt sikkert ende opp med å understøtte gale handlinger eller fremme feil formål. Det er veldig lett å gi 50 kroner til ethvert formål som blir lagt frem for oss; det er vanskelig å si nei, jeg støtter bare et visst, nøye utvalgt antall formål. Det er enda vanskeligere å velge de beste måtene å bruke denne pengeenergien på blant de mange gode måtene som er mulige. Vi skal dele med andre – dette kan være å dele penger, men det kan også være å dele ansvaret for å sikre at nødvendig arbeid blir gjort, inkludert det økonomiske aspektet. Viljen som driver pengenes bevegelse er viktigere enn pengene i seg selv. Bibelen har en fortelling som viser dette: enkens lille mynt var åndelig sett mer verdt enn de rikes gullstykker.

 

Til slutt, "en forseglet vase, hvori han bærer hele sin aspirasjon for å kaste den for føttene til Ham Som venter på å hilse ham ved porten – en forseglet vase." Og magisk nok, når aspirasjonen har blitt båret til porten i den forseglede vasen, viser den seg å ha blitt transformert. Den består ikke lenger av en masse følelsesmessige og mentale lengsler, men er nå forløst substans. Den kan trygt frigjøres. Vi har gjort vår lille del i å løfte materien – den materien som er spesielt knyttet til oss. Vi kan nå betros å arbeide på dypere måter, ettersom vi har vist at vi kan arbeide trygt sammen med våre meddisipler.