The first rule says:
The Road is trodden in the full light of day, thrown upon the Path by Those Who know and lead. Naught can then be hidden, and at each turn, a man must face himself.
At every turn a disciple makes - in order to serve - he or she faces their own shadow cast by the light from those ahead on the Path. This shadow is the obstruction to the Light resulting from the imperfections in the disciple’s own service expression. Perhaps this shadow-casting is the reason why service is said to be the way of advancement. No clearer way of seeing one’s own faults could exist.
II. Upon the Road the hidden stands revealed. Each sees and knows the villainy of each. And yet there is, with that great revelation, no turning back, no spurning of each other, and no shakiness upon the Road. The Road goes forward into day.
"Upon the Road the hidden stand revealed. Each sees and knows the villainy of each."
III. Upon that Road one wanders not alone. There is no rush, no hurry. And yet there is no time to lose. Each Pilgrim, knowing this, presses his footsteps forward, and finds himself surrounded by his fellowmen. Some move ahead; he follows after. Some move behind; he sets the pace. He travels not alone.
IV. Three things the Pilgrim must avoid. The wearing of a hood, a veil which hides his face from others; the carrying of a water pot which only holds enough for his own wants; the shouldering of a staff without a crook to hold.
Det er tre ting pilegrimen må unngå:
The fifth rule says:
"Each Pilgrim on the Road must carry with him what he needs: a pot of fire, to warm his fellowmen; a lamp, to cast its rays upon his heart and show his fellowmen the nature of his hidden life; a purse of gold, which he scatters not upon the Road but shares with others; a sealed vase, wherein he carries all his aspiration to cast before the feet of Him Who waits to greet him at the gate-a sealed vase."
The sixth rule says:
"The Pilgrim, as he walks upon the Road, must have the open ear, the giving hand, the silent tongue, the chastened heart, the golden voice, the rapid foot, and the open eye which sees the light. He knows he travels not alone. "
Pilegrimen, som han vandrer på stien, må ha det åpne øre, den givende hånd, den stille tunge, det rene hjertet, den gyldne stemme, den raske fot og det åpne øye som ser lyset. Han vet han ikke vandrer alene.
Hver enkelt av disse egenskapene kan utdypes videre:
Pilegrimen må ha et åpent øre som hører. Han oppfatter hva som skjer og hører hans brødres behov.
Hver enkelt må bidra I forhold til behov og kapasitet. Pilegrimen vet når han skal hjelpe med en givende hånd, og når han ikke skal blande seg inn for at viktig læring og bearbeiding av karma, ikke skal bli spolert. Pilegrimen bidrar ift gruppens behov og planetens utvikling, han fratar ikke sine medmennesker deres ansvar.
Stillhet kjennetegner pilegrimen. Ord er sterke virkemidler for den som kjenner dens kraft. Unødvendig utveksling av høflighetsfraser og tomt snakk er for lengst et forlatt stadium.
Hans hjerte er rent og velprøvd. Personlig tiltrekking er et stadie som er i ferd med å bli tilbakelagt.
Når pilegrimen først snakker er vært ord veid på gullvekt. Han sier ikke noe som kan skade noen. Det er skrevet et sted at "When the tongue has lost the power to hurt it can be heard in the presence of the Master." Tanker og ord er energi. Pilegrimen bruker sin energi med stor omtanke, og sløser ikke.
Lett på foten går pilegrimen videre, uten å la seg tynge ned av bekymringer. Hva som skjedde i går plager ham ikke og det som skal skje i morgen bekymrer ham like lite.
Pilegrimens har det åpne øye som ser lyset i alle situasjoner. Han ser det guddommelige i alt, selv i en orm som spiser seg mett i et rottende kadaver. Han gjenkjenner det guddommelige i hendelsene rundt seg, i planetenes bevegelser og i hvert enkelt menneske. Pilegrimens tredje øye er i ferd med å våkne og det høyere klarsyn er i ferd med å bli en realitet.
Han er ikke alene I sin ferd og vet at til slutt skal alle samme veien. Han er en del av en større gruppe som vandrer mot samme mål.
Goodwill Oslo er en aktivitet inspirert av Lucis Trust.